Jeg har begått en eneste fiksjonstekst siden videregående. Den lå lenge i en skuff. Så ble den gitt bort i 30-årsdagsgave. Kanskje upassende da den handler om å dø, men jubilanten ga meg en tekst om å gå i fra kjæresten i bryllupsgave så det er vel greit tenker jeg.
Til slutt kom den på trykk i La Granada #4. Siden #5 er ute nå så tenker jeg at salget av #4 ikke skades av at jeg poster teksten her også.
Etter at jeg flyttet til Oslo i mai har jeg skrevet fast for Rushprint. Tidligere var det mest kommentarer og lignende som gikk på det jeg jobbet med som filmviter, men nå har det vært mer tradisjonell journalistvirksomhet med intervjuer og slikt. Noe av det er på nett og skal få egne poster, men ikke alt.
I Rushpint #3 2014 hadde jeg et intervju med Hallvar Witzø om det forestående Cannes deltagelsen og med to kolorister om deres arbeid.
– Cannes er mitt Val di Fiemme. Mitt OL. Mye folk vi skal møte, mange dresser og finsko. Her skal ingenting skusles bort! sier Hallvar Witzø som fikk hederlig omtale for kortfilmen Ja vi elskerpå årets festival i Cannes.
– En god kolorist skal ikke bare passe på hvitbalansen og levere master, men være jordmor for filmen og nervøse regissører, sier Christian Berg-Nielsen, kolorist på Nitrate Flames. Vi har snakket med ham og Tom Chr. Lilletvedt fra The Act of Killing.
I Rushprint #4 2014 intervjuet jeg Ole Endresen om filmen Jakten på Berlusconi og den påtroddene direktøren for Film&Kino, Guttorm Petterson.
Norges ukronede komediekonge Gode komikere har ofte et instrument, en unik fiber i kroppen, mener Ole Endresen som er aktuell med Jakten på Berlusconi, en gangsterkomedie fra travbanen. Det neste blir en gangsterkomedie fra Bøler, lover han.
En mann med mange hatter Det er ikke mange hundre meter fra Guttorm Pettersons gamle jobb som administrerende direktør for SF Norge til den nye som direktør i Film & Kino. Likevel er det mange hatter som skal på rett plass og flere dører han kan møte seg selv i.
I Rushprint #5 2014 intervjuet jeg Jarl Emsell-Larsen om tv-serien Øyevitne og Ulrik Imtiaz Rolfsen om filmen Haram.
– Det har alltid irritert meg at investorene skal ha pengene sine først, pluss fortjeneste, før andre får noe. Så jeg gjort en flat avtale med alle, forteller Ulrik Imtiaz Rolfsen om sin egendistribuerte spillefilm Haram som har skapt bølger i kinobransjen.
– Det må være litt skummelt for bransjen egentlig, at så mange talenter nå vil gå over og produsere for fjernsyn, sier Jarl Emsell-Larsen som er tilbake med en ny stor krimserie på NRK.
Tidsmaskinen er veldig glad i filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Så da var vi ikke tunge å be i 2013 når Brukbar lurte på om vi hadde lyst til å gjøre noe på festivalens siste dag. Vi hadde egentlig tenkt på det allerede.
I 2014 ville Kosmorama ha en «ordentlig» avslutningsfest på Avant Garden/Moskus noe vi selvfølgelig også stilte opp på. Avant Garden er egentlig det perfekte lokalet for en tidsreise siden slowmotionfilmen virkelig kom til sin rett her.
Begge årene spilte vi utelukkende låter som har vært med i film, og fra det året filmen kom fra. En interessant observasjon der er at veldig mange av låtene fra 2014 og til starten av 90-tallet er gamle låter, er nesten alle låtene fra 1989 og bakover i tid fra samme år som filmen.
Det første året kræsjet slowmotionfilmen, men i år lagde jeg en film som besto utelukkende av tidsreise-sekvensen fra tidsreisefilmer. Samtidig ble også filmene eldre og eldre etterhvert som vi spilte oss bakover i tid. Sammen med låtene ble det en fin og uformell quiz for publikummet. Her er et utdrag:
Begge årene spilte vi fram til 1950 før sjenkestoppen 02.00 også kjørte vi en film. Det første året endte vi med Blue Sky fra The Jazz Singer, og i år stoppet vi på Paul Robeson og Old Man River fra 1936 versjonen av Showboat. Man kan liksom ikke toppe det. Begge filmene er fine, og det er litt overlapp, men 2014 er nok den beste altså. Det eneste DJ-settet jeg har avsluttet til applaus.
2013:
2014:
Jeg har jobbet en del med videobutikkene det siste, en veldig viktig kulturinstitusjon som det er skrevet og forsket alt for lite om. Jeg håper at jeg kan få gjort noe med begge deler.
I denne artikkelen i Rushprint prøver jeg å balansere mellom å gi min personlige fortelling om videobutikkene samtidig som jeg prøver å være litt faglig om dens liv og levnet.
For meg døde videobutikken da vhs-formatet forsvant, skriver Marius Øfsti. Men videobutikken var noe mer enn et mystisk og magisk rom – den ble et viktig sosialt møtested og vekket en gryende filminteresse.
(…)
Da jeg så en video av Oscar Lhermitte på Boingboing.net der han monterte et kamera på en drill fikk jeg umiddelbart lyst til å lage en video til Seid på samme vis.
Jeg trengte to forsøk, og ser mange forbedringsmuligheter, men dette ble ganske fabelaktig:
Jeg har eksperimentert litt med Prezi i det siste.
Dette er et forsøk på å oppsumere en forelesningsrekke på filmhistorie. Jeg ser mange muligheter for forbedring, blant annet burde jeg «hoste» alle videoklippene selv snarere enn å stole på yotube. Tilbakemeldinger er svært hyggelig.
Jeg har også brukt Prezi til å lage en interaktiv CV
På Pstereofestivalen hadde jeg oppsyn med et lite kobbel med medieelever fra Nord- og Sør-Trøndelag som dokumenterte festivalen. Året etter satte jeg sammen denne lille snutten.
Jeg fikk bidratt til årets Trondheim Calling også. En sak jeg hadde lyst til å skrive helt siden fjorårets magasin. Lyst til å trekke fram et par av de sliterne som faktisk jobber med musikk, uten å ha blitt store stjerner. Synes de fortjener litt oppmerksomhet, samtidig som jeg tror det er viktig for unge musikere å finnes at det finnes en mellomting mellom rockestjernedrøm og NAV.
Det har forekommet at jeg har skrevet sånn vanlig filmvitenskap også. Du vet, sånn som handler om film og filmutrykk og sjanger og sånt.
Denne for eksempel skrev jeg på en eksamen tidlig i masterløpet. Det var veldig gøy. Teksten bærer veldig preg av å være en eksamen, og fortsetter nok at du har sett The Searchers, The Man Who Shot Liberty Valance og The Good, The Bad and The Ugly. Eller kanskje ikke, jeg tror den er fornøyelig lesing uansett.
Dette er et forsøk på å lage en ebok (i epub-format) av mastergraden min.
Gi meg gjerne tilbakemelding – og gjerne på twitter: @mariusbax
Jeg har testen den i iBooks, Kobo og Stanza på iPhone og iPad. Stanza påstår at jeg har lagt på DRM og vil ikke lese, men de andre funker.
Den virker også i Calibre, som skal kunne dytte boka inn i Kindler og andre e-lesere. Om noen prøver så si gjerne i fra om det virker eller ikke.
Epub utgaven er laget direkte fra InDesign og finpusset, dvs kapittellenker, i Sigil. Jeg brukte også Adobe Digital Editions som leser/testverktøy.
Nå også i .mobi format for Kindle. Ikke like pen som epub utgaven (i Calibre, ikke hatt mulighet til å teste på Kindle selv), men mye mindre.
Oppdatering 5. nov 2014: Bloggen har flyttet server og jeg har ikke fått på plass ebok-filene enda. Men det kommer. Edit: Ups. Ikke på plass i mars 2017 heller.
Powered by WordPress & Theme by Anders Norén