Nå har jeg vært ph.d. stipendiat i to uker. Deler av tiden har gått med til å være syk – men noe av tiden har også gått med til et kurs i forskningsformidling på Høyskolen i Innlandet, avd. Lillehammer i regi av Yngve Nordkvelle og Jan Anders Disen.
Det har vært lærerikt av mange grunner. Ikke fordi jeg lærte så mange nye triks, jeg har vært heldig nok til å ha vært innom mange av disse formidlingsformene før, men det å skulle prøve å formulere eget prosjekt såpass mange ganger og i ulike formater var veldig lærerikt. Det var rett og slett en utrolig god oppstart for min del.
Jeg hadde for eksempel hele tiden en ide om at jeg skulle lage en spesifik blog til å følge dette prosjektet, og dette er altså første post på denne. I løpet av kurset produserte jeg en prosjektskisse, en digital fortelling og ble intervjuet.
Prosjektetskisse
Til prosjektet ble vi bedt om å ha med en 300 ords skisse av vårt ph.d. prosjekt, som du kan lese her. I denne skissen valgte jeg å fokusere på en beskrivelse av det jeg oppfatter som problemet for norsk filmbransje pr i dag. Det viste seg å være ganske vanskelig å jobbe videre med.
Digital fortelling
Så når jeg kom til å skulle lage en digital fortelling valgte jeg heller å ta tak i et konsept som jeg liker å bruke når jeg snakker om for eksempel tilgjengeligheten av norske filmer på strømmetjenester. Poenget mitt er at tilgjengelighet er relativt, så det som er mest tilgjengelig gjør at alt det andre oppleves som enda mindre tilgjengelig enn det ellers ville gjort. Eksemplene, og mesteparten av bildematerialet, i denne korte videoen er hentet fra et prosjekt jeg har gående om de norske videobutikkene. Det kan du (sporadisk) følge på twitter: @videodager.
Forskingsintervju
I løpet av kurset intervjuet vi også hverandre om prosjektene. Her er mitt forsøk på å være forsker som blir intervjuet.