Det har ikke skjedd så mye på det norske strømmemarkedet siden jeg undersøkte det i slutten av 2014. Jeg tror bransjen trenger hjelp.
Det ser ut som om Netflix kjøpte akkurat nok norske titler til å kunne lansere seg i Skandinavia med passe rett rygg, for så å gi blanke etter at kundene var om bord. Marius Øfsti lanserer her forslag til løsning på norsk films mest akutte problem akkurat nå.
Høsten 2015 og våren 2016 lagde vi radio «nesten hver lørdag» og det har nesten gått bra. Høsten 2016 skiftet vi «sendetidspunkt» til torsdager og det var nok lurt.
Sendinger, podcaster og dj-sett finner du på radiotidsmaskinen.no og på Mixcloud.
Vi har også tatt ut musikken av noen av sendingene slik at de også er å finne på Soundcloud, på iTunes og på Acast. Edit: Dette har vi sluttet med.
Siden jeg i januar begynte som universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo har jeg også fått igang skrivingen på @Videodager. At jeg også fikk støtte fra Rådet for anvendt medieforskning kommer også godt med.
Da var timingen ganske god når Klassekampen ringte og ville ha en kommentar om de stadig forsvinnende videobutikkene. Jeg synes det ble en ganske så fin sak. Det ble også mange andre oppslag i lokalaviser basert på denne saken.
Norge har gått fra rundt 200 til ti videobutikker på tre år. Når den siste stenger, mister vi et stort utvalg film og en viktig kulturinstitusjon, sier filmviter Marius Øfsti.
Nytt år, ny layout, ny sak. Denne gangen har jeg snakket med Christian Falck fra Gammaglimt om å lage internasjonale dokumentarfilmer fra Orkanger, om Gulosten og om den kommende Black Hearts. Sistnevnte kommer jeg tilbake med mer om. Det er litt av en fortelling.
– Alt endret seg med Eksorsisten, forteller Christian Falch i Gammaglimt. Nå står blackmetal-fans i tre verdenshjørner og motstandsbevegelsens største antihelt for tur.
Jeg fulgte opp saken fra Rushprint #6 2014 og kommentaren Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt med å høre med SF og Nordisk om hvordan henholdsvis Børning og Jul i Flåklypa hadde gjort det digitalt.
Ganske bra ble svaret, selv om pengene fortsatt er på fysiske formater.
Flere har sett «Børning» på VOD enn på fysisk video, og «Jul i Flåklypa» opplever også tilsvarende tendens. Overfor det yngste publikummet kan du gjøre underverker digitalt, mener videobransjen. Produsent Synnøve Hørsdal er likevel skuffet over inntektene.
Jeg hadde kanskje ikke så mye å bidra med når Dusken ringte, men det er jo hyggelig å snakke pent om trøndersk filmproduksjon når man har sjansen.
Tidligere i år ble filmen nominert til en pris på filmfestivalen i Gøteborg, hvor den også hadde verdenspremiere. Snart får også det norske publikummet muligheten til å se den. Filmen er basert på boka Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug.
http://dusken.no/artikkel/24896/frste-trondheimsfilm-apner-kosmorama/
Artikkelen i Rushprint #6 2014 om de norske filmene på vod ble også fulgt opp av en nettkommentar. Denne fikk en del oppmerksomhet og en kort og konstruktiv debatt kommentarfeltet. Så blir det spennende å se hva som skjer videre med saken.
Det finnes norske filmer på VOD, men de er vanskelig å finne. Norsk filminstitutt, Film&Kino og/eller Byråforeningen bør snarest sørge for å få en oversikt hvilke norske filmer som kan strømmes hvor, og gjøre de tilgjengelig for publikum, mener Marius Øfsti.
Jeg har to artikler i desemberutgaven av Rushprint også. Begge var veldig interessante å skrive. Jeg fikk møtt en av norges fremste filmfotografer og fikk begynt (forhåpentligvis følger noen andre opp) arbeidet med å få oversikt over hva som egentlig finnes av norsk film på de ulike vod-tjenestene.
Fysiske videofilmer er på retur og publikum flokker til Netflix og andre vod-tjenester. Men finner de norsk film der? Vi har foretatt en undersøkelse blant strømmetjenestene, og det er ikke lystig lesning.
– Det har alltid vært viktig for meg å mestre og forbedre teknikken, det gjør det enklere å frigjøre seg fra den under opptak, forteller John Christian Rosenlund, aktuell med foto på Kampen om Tungvannet, 1001 Gram og Bølgen.
Når Guttorm Petterson ble utnevnt til direktør for Film&Kino skjønte jeg at det måtte komme en Rushprint sak med ham, og foreslo like godt at jeg skulle gjøre det. Jeg intervjuet Petterson et par ganger i forbindelse med masteroppgaven min og synes det har vært veldig spennede. Det ble også denne samtalen.
Det er ikke mange hundre meter fra Guttorm Pettersons gamle jobb som administrerende direktør for SF Norge til den nye som direktør i Film & Kino. Likevel er det mange hatter som skal på rett plass og flere dører han kan møte seg selv i.
Min første «oppdragstekst» i Rushprint var å snakke med to kolorister om hva arbeidet deres egentlig innebærer.
– En god kolorist skal ikke bare passe på hvitbalansen og levere master til alt fra kino til Netflix. Han må også være jordmor for filmen og holde nervøse regissører i hånden, sier Christian Berg-Nielsen, kolorist på dokumentaren ‘Nitrate Flames’. Rushprint har snakket med ham og kollegaen Tom Chr. Lilletvedt, som jobbet på ‘The Act of Killing’.
Powered by WordPress & Theme by Anders Norén