Sommeren 2017 ville gjerne Rushprint ha litt tekst om Netflix og jeg hadde pønsket på noen prosjekter om å undersøke hva som egentlig er der. Helt det jeg drømte om fikk jeg ikke til (enda) – men jeg fikk tenkt rundt noen konsepter som jeg synes er interessante.
Måned: januar 2018
2017 var året for å fullføre filmprosjekter som startet på begynnelsen av 2000-tallet.
Wettlaufers Enke ble skutt i 2001. Jeg var med som «produsent» på de siste opptakene og var med på å klippe en versjon av filmen samme år. Av ulike grunner havnet filmen likevel i en skuff og ikke fullført før i 2017.
Jeg er utrolig stolt av min rolle i denne også, men aller mest av Kristian Moe som har regissert og alle de andre som har hatt store og små roller i at denne filmen er ferdig.
Foreløpig er den vist på Ramaskrik i Oppdal og på Forstyrret Filmsalong i Oslo. Jeg jobber for tiden med å få den på internasjonale festivaler og alle tips er veldig velkomne.
Mer om filmen finner du på vår internasjonale side: Wettlaufers Widow.
Mer en femten år etter at jeg ringte Lars Skageberg for å høre om han ville bli med meg å filme en «hemmelig festival» på Paragrafen i Oslo er nå dokumentaren om Øyafestivalen her.
Dette er først og fremst Lars sin film, men jeg er utrolig stolt av det jeg har bidratt med.
En kveld i 2014, på vei hjem fra festivalområdet, spurte Lars meg:
– Marius, hva handler denne filmen egentlig om?
– Den handler om å bygge noe, svarte jeg.
Og det gjør den.
Filmen ligger i NRKS nettspiller: Øyafestivalen – En Øy i Oslo