Jeg savner dataspill hvor jeg samtidig må være på lag med og konkurere med mine venner. Litt som i sykkel altså.

To oppfinnelser som har betydd mye for min livskvalitet er Xbox Live og utbredelsen av co-op spill. Med gode barndomsvenner 500 km unna er det veldig stas å kunne fortsette 25 år med felles dataspilling. Særlig er det morsomt å kunne utforske verdener og (stort sett) skyte aliens på lag. Jeg opplever et større felleskap i å spille co-op spill framfor for eksempel å duellere i Worms (som også er veldig gøy).

Samtidig er jeg jo veldig glad i å vinne over disse vennene mine da, og det er det denne teksten skal handle om. Jeg savner spill som gir meg muligheten til både å være på lag med og å vinne over mine gode venner. Jeg skal gi to eksempler på hva jeg mener i andre spill, også foreslå hvordan det kunne foregå i et dataspill.

I brettspillet «Republic of Rome», som jeg en gang var med på på å kjøpe men aldri fikk spilt, er alle spillerne fraksjoner i det romerske sentate. Som deler av sentatet har de felles mål, de må vinne over barbarer og gjøre Roma sterkere og rikere. Som fraksjoner har de ulike mål, å sikre seg mest mulig penger og inflytelse. Disse målene er stadig i konflikt, skal man for eksempel utstyre en hær for å erobre Gallia må en av spillerne lede denne styrken. Da er det viktig at hæren ikke er så kraftig at den kan brukes mot Roma når gallerne er overvunnet og spilleren som leder den kan utnevne seg selv til keiser. Er hæren på sin side for svak så vinner jo de utrettelige gallerne og til sist er konsekvensen av et senat som ikke sammarbeider at barbarne vinner. Da taper alle spilleren.

Rollespillet «Paranoia» foregår i en fjern framtid styrt av en svært intelligent, og svært paranoid, datamaskin. Spillerne er en gruppe agenter som skal oppspore og stoppe mutanter, medlemmer av hemmelige foreninger og kommunister. Problemet ligger i at alle spillerene er mutanter og medlemmer av hemmelige foreninger. (Kommunist er valgfritt.) De må med andre ord balansere sin lojalitet til maskinen, til de andre spillerne, til oppdraget og til seg selv. Det ender som oftest galt for alle.

Denne konflikten mellom å være på lag og samtidig skulle mele sin egen kake savner jeg i de spillene jeg har spilt. Det nærmeste må være Left 4 Dead, der du i brettets siste sekund egentlig bare må redde deg selv. Problemet er at jeg likevel opplever å ha «rundet» brettet selv om jeg blir spist av zombihordene så lenge kompisene klarer å redde seg opp i helikopteret. Noen bilspill, ihverfall F1 2012 og TOCA lar deg spille lag-kamerater i det som egentlig er en individuell sport. Som i Formel 1 blir det da viktig at lagkameraten og laget gjør det bra, men enda viktigtere blir det selvfølgelig å slå lagkameraten. Ikke helt det jeg er ute etter, dessuten har jeg ingen venner med Xbox og Formel1 interesse.

Jeg ønsker meg et spill der alle spillerne er i samme båt og må sammarbeide gjennom mesteparten av spillet, men på et eller annet tidspunkt får ulike agendaer. Et slikt spill kunne for eksempel være basert på Moby Dick.

Spillerne velger mellom enten kaptein Ahab eller førststyrmann Starbuck. Deres felles mål er å drepe flest mulig hvaler i løpet av toktet. Det er også mannskapets mål, og de er begge avhengige av mannskapets lojalitet for å unngå mytterier. Samtidig har Ahab egentlig bare ett mål, han skal drepe Moby Dick koste hva det koste vil. Starbuck på sin side er en fornuftig kar og vil først og fremst ha skuta trygt i havn og nå de fangstmålene som eierne har satt. Ahab vinner med andre ord så lenge Moby Dick dør, uavhengig om skuta eller mannskap overlever. Ahab kan til og med dø selv og fortsatt vinne dersom Moby Dick også dør. Starbuck derimot vinner om skuta kommer i havn.

Dermed er det en åpning for at begge kan vinne, men det bør være sikkelig sikkelig vanskelig. Samtidig må begge være avhengige av mannskapets lojalitet for å nå sine mål. Ahab kan ikke bare jage etter den hvite hvalen, da vil mannskapet skjønne at dette ligger det ikke penger i. Samtidg må Starbuck føye Ahab som med hjelp av lovnader om dusør og sin generelle skrekkelighet har stor innflytelse på mannskapet. Skulle en av de to få for stor innflytelse over mannskapet kan han få den andre kastet på sjøen, ignorerer begge mannskapet kan begge havne på sjøen.

For mitt indre øye ser jeg forøvrig for meg spillet som en kombinasjon av «Pirates», «Ports of Call» og dramatiske første-persons (co-op!) hvalfangst-scener.

Om jeg skal analysere eksemplene mine ser jeg at alle har til felles at dersom spillerene ikke klarer å sammarbeide i det hele tatt så taper alle sammen. Utfordringen er å finne det riktige tidspunktet å sette sine egne interesser først. Den beste bildet kommer kanskje fra sykkelsporten. Når en liten gruppe har brutt ut fra hovedfeltet er de plutselig allierte. De må jobbe veldig godt sammen for å holde den jagende horden unna. Men på et tidspunkt, når det er klart at feltet ikke tar dem igjen, blir de plutselig de bitreste konkurrenter. Da er det ikke bare viktig å ha mer krefter på lur enn de andre, men også å skjønne når dette øyeblikket oppstår. Begynner utbryterene å lure på hverandre for tidlig kommer feltet fryktelig fort.

Finnes det eksempler på slike spill? Hva skal vi i så fall kalle sjangeren? Er «competitive co-op» en mulig betegnelse?