Doktoren – unnskyld, legen – setter røntgenbildet fast i klipsen over lystavla. Han peker på den mørke flekken rett under brystkassen som tegner et tre over den. Han begynner å snakke, men jeg vet hva han skal si. «Det er svulsten» skal han si.
Jeg ser det. Jeg ser at jeg er død. Jeg ser på svulsten og ser at den har drept meg. Jeg stirrer på den og den stirrer på meg som om vi skal til å trekke våpen i en duell. Den er bare en mørk flekk i skyggen av brystkassen – likevel ser jeg den som en drapsmann. I et øyeblikk får den svart hatt og bart. Jeg tar meg selv i å humre av synet.
Så ser jeg meg. Med svulstens øyne der den henger på veggen. Den ser ned på meg der jeg sitter i stolen. Lett foroverbøyd. Død. Svulsten er det eneste som lever. Jeg er svulsten og jeg henger på veggen og ser ned på restene av kroppen min. Kroppen retter seg litt opp og blunker – eller forsøker, jeg var aldri særlig god til å blunke – mot meg der jeg henger på veggen. Hilser liksom.
Jeg henger på veggen og over meg strekker brystkassen, ribbeina, seg som greinene av et tre om høsten. Eller kanskje som røtter. Jeg er svulsten og ribbeina er røtter som strekker seg ned i jorda over meg. Nei.
Elver. De renner inn i meg. tid, folk, steder, jord. De renner inn i meg og blir slukt av meg. Mater meg i min ustoppelige vekst. Min ukontrollerte livskraft som kroppen ikke kan leve med. Jeg suger alt til meg og gir ingenting tilbake. Nei. Det renner fritt.
Det blir gitt meg. Av steder, av folk, av tid. alt er gitt – uten krav. Alle har de blitt meg. De har ikke vært der for meg – men jeg har likevel fått alt av dem. Litt av alle. De er der fortsatt når jeg har vokst og har drept meg. Det er bare jeg som er borte. Nei. Jeg er ikke borte.
Under meg. Under den mørke flekken jeg har blitt er det nye røtter. Jeg kan se de tykkeste blodårene der de trekker seg rundt magen. Tarmene.
De strømmer ut av meg og blir elver. Jeg er et punkt – en flekk på veggen – der elvene samles før de sprer seg videre igjen. «Det er svulsten» sier doktoren – unnskyld, legen –
Legg inn en kommentar