Jeg m\u00e5 g\u00e5 en liten omvei for \u00e5 komme til poenget, s\u00e5 jeg kan like godt starte p\u00e5 den n\u00e5. Den gangen jeg begynte \u00e5 studere m\u00e5tte jeg vente et halvt \u00e5r f\u00f8r jeg kunne begynne p\u00e5 filmvitenskap grunnfag. Tanken var nok at folk skulle ta ex.phil\/ex.fac p\u00e5 det halve \u00e5ret, men jeg valgt heller \u00e5 ta dramaturgi og Norsk teaterhistorie.<\/p>\n
I dramaturgi snakket vi mye om Ibsen og eksamen handlet om En folkefiende<\/em>. Et av sp\u00f8rsm\u00e5lene handlet om hvordan du ville sette opp det stykket i dag. Jeg husker jeg diskuterte paradokset i \u00e5 sette opp Ibsen p\u00e5 nytt i det s\u00e5 mye av kraften l\u00e5 i et at det var (hadde v\u00e6rt) samtidsdrama. Ved \u00e5 sette opp Ibsen i dag m\u00e5 man velge mellom \u00e5 gj\u00f8re det til et historisk drama eller \u00abmodernisere\u00bb det. Det siste vil ofte bety \u00e5 svekke stykket. Jeg minnes en Tr\u00f8ndelag Teater oppsettning av et Dukkehjem der siste akt foregikk p\u00e5 nittitallet. Jeg forst\u00e5r \u00f8nsket om \u00e5 vise at det stadig er relevante problemstillinger, men det blir likevel litt kraftl\u00f8st at Nora forlater Helmer i en tid der hverken forbruksl\u00e5n eller skilsmisser er direkte uvanlig.<\/p>\n S\u00e5 er det \u00e5penbart ogs\u00e5 et problem \u00e5 gj\u00f8re det som en gang var et samtidsdrama til historiske drama ved \u00e5 l\u00e5se det til sin opprinnelige form, s\u00e6rlig om dramaet er En folkefiende<\/i> der det uttales at \u00aben sannhet varer i h\u00f8yst 17 \u00e5r\u00bb.<\/p>\n Mitt svar den gang var at det som \u00e5penbart var mest i Ibsens \u00e5nd, WWID?, var \u00e5 skrive noe selv. Og p\u00e5 slutten av 1990-tallet da denne eksamen ble levert var det ogs\u00e5 \u00e5penbart at det som var mest i Ibsens \u00e5nd ikke var \u00e5 skrive teater, men \u00e5 skrive film.<\/p>\n Uten at det ble mer en det halve \u00e5ret med teatervitenskap p\u00e5 meg antar jeg at Ibsen valgte teateret som form fordi det p\u00e5 slutten av 1800-tallet var et s\u00e6rlig sentralt medie. Det var popul\u00e6rt og hadde samtidig h\u00f8y status og ikke minst rom for den tydelige og selvstendige stemmen. Dermed kunne teateret prege samfunnsdebatten og var et naturlig arbeidsted for en Ibsen som ville lage fortellinger og p\u00e5virke samfunnet.<\/p>\n Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at gjennom 1900-tallet var det spillefilmen som tok over denne rollen. Popul\u00e6r, men ogs\u00e5 med (etterhvert) h\u00f8y kulturell status og ikke minst med rom for tydelige selvstendige stemmer. En Ibsen f\u00f8dt hundre \u00e5r senere ville laget film.<\/p>\n Men hva med en Ibsen f\u00f8dt i 1968? Ville han fortsatt laget film, eller ville han jobbet med TV? Eller \u00abserier\u00bb som det kanskje er mer presist all den tid vi tenker p\u00e5 dramaserier som for det meste ses ikke-lin\u00e6rt. For all del, TV var ganske viktig gjennom store deler av 1900-tallet ogs\u00e5, men med enkelte hederlige unntak var det mindre plass for den selvstendige stemmen og de dramaverkene som kunne krysse grensene mellom popul\u00e6r- og h\u00f8y- kultur. I dag, ikke minst i kj\u00f8lvannet av nyheten om at det i \u00e5r lages flere norske dramaserier enn filmer, er det mye som tyder p\u00e5 at \u00abserien\u00bb er det dominerende formatet. Og dermed Ibsens foretrukne.<\/p>\n Det var en ca fem hundre ord lang omvei. For det som egentlig er sp\u00f8rsm\u00e5let er, om filmen ikke lenger er det sentrale mediet. Hva skal filmen da? Eller rettere sagt hvor? Er det \u00e5 diskutere strategier og direktiver rundt str\u00f8mming litt som n\u00e5r kommunsetyret p\u00e5 Steinkjer lette etter \u00e5rsaker til nedgangen i kinobes\u00f8k p\u00e5 \u00e5ttitallet og diskuterte kvaliteten p\u00e5 stolene i kinosalene. De lokale faktorene hadde strengt tatt lite \u00e5 si for kinoene i m\u00f8te med VHS. Samtidig er det kanskje lite vits i \u00e5 diskutere strategier for spillefilmen i hjemmemarkedet om dens tid rett og slett er over.<\/p>\n Samtidig er det \u00e5penbart en grunn til at jeg velger \u00e5 se p\u00e5 spillefilmen og bare den i mitt prosjekt. Jeg opplever filmen som et s\u00e6rlig godt fortellerformat og har ingen tro p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 slutte \u00e5 lage film. S\u00e5 har vi heller ikke sluttet \u00e5 lage eller g\u00e5 i teater. Kan vi da se for oss at filmen skal inn i en ny fase n\u00e5? Og er det da noe \u00e5 l\u00e6re av teaterets gang fra sentralt medie til et mer spesialisert og perifert medie?<\/p>\n\n