Ikke siden masteroppgaven min har jeg satt meg ned med et skriveprosjekt med noen som helst teoretiske ambisjoner – og jeg m\u00e5 nok innr\u00f8mme at det jeg synes har v\u00e6rt vanskeligst \u00e5 finne tid til i \u00e5rene som universitetslektor har v\u00e6rt lesing. S\u00e5 n\u00e5 som jeg p\u00e5 ny skal g\u00e5 inn i et teorifelt er det med glede og forventing, men ogs\u00e5 en viss gru. Det er rett og slett litt avskrekkende \u00e5 skulle pr\u00f8ve \u00e5 orientere seg i et fagfelt, s\u00e6rlig i et omr\u00e5de som har v\u00e6rt i s\u00e5 stor utvikling siden sist jeg var innom.<\/p>\n
I f\u00f8rste omgang er dette teori som skal inn i prosjektskissen min. Jeg skal dele den ogs\u00e5 her – men inntil videre den korte utgaven jeg skrev til et formdlingskurs duge<\/a>. M\u00e5let med denne teksten er f\u00f8rst og fremst og rydde i egne tanker f\u00f8r denne letingen etter teori egentlig begynner, men n\u00e5r jeg poster den her h\u00e5per jeg jo ogs\u00e5 at det vil bidra til innspill fra eventuelle lesere.<\/p>\n Jeg skal alts\u00e5 se p\u00e5 hvilke strategier norske filmdistribut\u00f8rere bruker for f\u00e5 flest mulig penger og seere til filmene sine p\u00e5 kino og s\u00e6rlig i hjemmemarkedet – da det er der utfordringene virker st\u00f8rst i dag. Jeg tenker samtidig at dette er s\u00e6rlig viktig fordi jeg tror at markedsandelene til norsk film ikke bare er et sp\u00f8rsm\u00e5l om bransjens \u00f8konmi – men ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om demokrati. Jeg tror derfor det er viktig at norske filmer er en del av den popul\u00e6re kulturen og det inneb\u00e6rer \u00e5 ha gode markedsandeler. Forh\u00e5pentligvis kommer jeg tilbake til dette poenget senere.<\/p>\n Dermed ser jeg for meg at jeg trenger to typer teorier i dette arbeidet. Noen som jeg ser p\u00e5 som overordna (evt. generelle) teorier. Disse skal bidra til \u00e5 definere fagfeltet, si hvorfor det er viktig og begrunne de sentrale metodevalgene. Pr n\u00e5 er sm\u00f8rbr\u00f8dlisten min med overodrdna teorieom\u00e5rder\/begreper slik:<\/p>\n S\u00e5 er det noen som – i mangel av et like godt norsk ord – er \u00abapplied\u00bb (kanskje \u00abspesielle\u00bb). Det vil si at de mer direkte kan brukes til \u00e5 beskrive fenomener og sette det de enkelte akt\u00f8rene gj\u00f8r i inn i tradisjoner.<\/p>\n Til tross for at mye av arbeidet mitt – eller kanskje nettopp derfor – har handlet om digitalisering i ulike former s\u00e5 er jeg ikke s\u00e6rlig komfortabel med begrepet. Digitalisering rommer s\u00e5 veldig mange ulike prosesser, og n\u00e5r jeg for eksempel blir intervjuet i avisen om videobutikker som d\u00f8r som f\u00f8lge av digitaliseringen – er det jo snakk om digitaliseringen av distribusjon\/salgsledd. En kunne godt ha hevdet at videobutikkene ble digitalisert i 2003 n\u00e5r det digitale formatet DVD virkelig erstattet analoge VHS. Her kjenner jeg lite til generell literatur og skulle gjerne sett noen tips. Jeg har skrevet ned noen tanker som p\u00e5 ingen m\u00e5te er ferdig<\/a> tidligere, men de er ogs\u00e5 uten referanser.<\/p>\n N\u00e5r det kommer spesfikt til digitalisering av film og filmdistribusjon har jeg noen b\u00f8ker som ser veldig spennede ut, men som jeg ikke har lest s\u00e6rlig i enda:<\/p>\n Det jeg kjenner som er skrevet om norsk fimdistrbusjon og digitalisering tidligere er stort sett min egen masteroppgave om digitalisering av kinoene og\u00a0Sven H\u00f8iers Ph.d.-avhandiling om tidlige fors\u00f8k med digital distribusjon f\u00f8r 2oo9.<\/a><\/p>\n Selv om prosjeket skal se framover vil det ogs\u00e5 ta med seg noen historiske perspektiver og da kommer jeg stadig tilbake til Douglas Gomerys Shared Pleasures: A History of Movie Presentation in the United States<\/em><\/a> som det alltid er en glede \u00e5 lese i. Hans framstilling av hvordan Hollywood studioene vokste seg \u00aboppover\u00bb i verdikjeden fra kinoer til distribusjon og produksjon er veldig relevant n\u00e5r man ser p\u00e5 hvordan Netflix (og HBO) utvikler seg. Det blir ogs\u00e5 en anledning til \u00e5 lese seg opp p\u00e5 norsk filmhistorie s\u00e5 jeg skal f\u00e5 lest Gunnar Iversens Norsk Filmhistorie<\/em><\/a> og Sigurd Evensmos Det store tivoli<\/em><\/a> selv om jeg ikke vet om de kommer til \u00e5 v\u00e6re direkte relevante i dette arbeidet.<\/p>\n I innledingen til masteroppgaven min skrev jeg at \u00e5 se p\u00e5 filmdistribusjon spesielt og alt-annet-enn-selve-filmutrykket generelt, var et litt ensomt hj\u00f8rne av filmvitenskapen. Det var i 2011 og som listen over viser s\u00e5 er det kommet til mange publikasjoner siden det. I 2011 hadde jeg heller ikke tanke p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 se p\u00e5 prosjektet mitt som en del av fagomr\u00e5det Cultural Industries, som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bli et ganske robust fagomr\u00e5de med mange milj\u00f8er (f\u00e5r jeg inntrykk av). Jeg ser ogs\u00e5 dette i sammenheng med \u00abproduksjonsstudier\u00bb som vel m\u00e5 regnes som en veldig spesifik form for Cultural Industries studies. Her er jeg ihvertfall p\u00e5 veldig riktig sted da H\u00f8gskolen i Innlandet (og spesifikt mine kollegger p\u00e5 Lillehammer) har utmerket seg p\u00e5 dette feltet.<\/p>\n I disse b\u00f8kene forventer jeg f\u00f8rst og fremst \u00e5 kunne hente metodiske innspill, og begrunnelser for \u00e5 ta ulike valg (og det var vagt formulert, men denne teksten handler mest om \u00e5 tenke h\u00f8yt – og her har jeg visst ikke tenkt s\u00e5 klart enda).<\/p>\n For \u00e5 sette det p\u00e5 spissen s\u00e5 tror jeg at lite tilgjengelighet for norsk film p\u00e5 platformer som norske seere bruker kan true legitmiteten til norsk film som helhet. Videre sier magef\u00f8lelsen min at det er viktig for folk at det lages popul\u00e6rkulturelle utrykk som er i mainstream og som handler om \u00aboss\u00bb. Magef\u00f8lelsen skal jeg nok f\u00e5 erstattat av teori etterhvert – men jeg f\u00f8ler jo at de mange interessante debattene rundt Black Panther<\/a> understreker dette poenget.<\/p>\n Jeg har ogs\u00e5 sett litt p\u00e5 Jostein Gripsruds artikkel \u00abThe Cultural Dimension of Democracy\u00bb<\/a> der han argumenterer for betydningen av en bred popul\u00e6rkultur for demokratiet.<\/p>\n Det er kanskje her jeg ogs\u00e5 skal fors\u00f8ke \u00e5 lansere min egen teori om \u00abrelativ tilgjengelighet\u00bb. I korte trekk s\u00e5 er det ikke nok at (for eksempel) norsk film er tilgjengelig p\u00e5 en eller annen platform. Den m\u00e5 v\u00e6re der \u00abfolk flest er\u00bb. Det er lettere \u00e5 g\u00e5 fil filmarkivet.no for \u00e5 se en norsk film n\u00e5 enn det var \u00e5 leie en p\u00e5 din lokale videosjappe. Men n\u00e5r du allerede har Netflix p\u00e5 din foretrukkene titte-device blir veien lang nok til iTunes n\u00e5r du skal bestemme deg for noe \u00e5 se. Og noe mer som jeg ikke klarer \u00e5 f\u00e5 ord p\u00e5 n\u00e5.<\/p>\n Som metode for dette prosjektet ser jeg alts\u00e5 for meg \u00e5 velge et utvalg norske filmdistribut\u00f8rer \u00e5 se p\u00e5 hvilke strategiske valg de gj\u00f8r. Jeg tror det vil gi god innsikt i hvilket handlingsrom de opplever at de har og dermed si noe helt konkret om hvor skoen trykker.<\/p>\n Forel\u00f8pig har jeg likevel lite oversikt over relevant teori innen strategi eller case som metode. Valget av metode er i stor grad p\u00e5virket av \u00e5 ha jobbet mye med Terje Colbj\u00f8rsen s\u00e5 jeg skal (fortsette) \u00e5 lese i hans avhandling Continuety in change<\/em><\/a> der han skriver om hvordan norske forlag har m\u00f8tt digitaliseringen. Jeg vil ogs\u00e5 se p\u00e5 Lucky K\u00fcngs arbeider, s\u00e6rlig den nye utgaven av Strategic Managmenent in the Media<\/em> (2017)<\/a> der hun studerer b\u00e5de etablerte nyhetsmedier (med tradisjonell distribusjon) og nye digitale medier.<\/p>\n \u00abDen lange halen\u00bb ble introdusert av Chris Anderson i The Long Tail: Why the Future of Business is Selling Less of More<\/em><\/a> og var unektelig et friskt og interessant pust. Jeg var absolutt en av de som ble tatt av optimismen i 2010 ca. Begrepet er fortsatt relevant, men optimismen er borte.<\/p>\n Dels fordi den lange halen i beste fall gir mening for distribut\u00f8r og butikk – men ogs\u00e5 fordi det ser ut som om forbrukere i m\u00f8tet med veldig mange valg blir enda litt sneverere i smaken. Dette er til dels diskutert i denne artikkelen av Andrew Orlowski fra 2008<\/a> som jeg skal grave litt mer i kildene til, og i eksempler som dette, som viser at 99% av all str\u00f8mming er av de 10% mest spilte l\u00e5tene<\/a>.<\/p>\n N\u00e5r jeg skriver dette s\u00e5 er det lett \u00e5 tenke at dette viser at det aldri vil bli mulig for norsk innhold og vinne fram p\u00e5 globale platformer siden de alltid vil v\u00e6re \u00abfor store\u00bb til \u00e5 at publikum velger de sm\u00e5 norske produksjonene. Samtidig viser jeg jo her til str\u00f8mming av musikk der norsk musikk har funnet et globalt publikum – men jeg tror jo det er stor forskjell i innhold p\u00e5 norsk om Norge slik film for det meste er, og det mer internasjonale pop-spr\u00e5ket da.<\/p>\n Begrepet \u00abaudience building\u00bb er litt av hjemmeleksa fra min veileder og jeg har ikke funnet s\u00e5 mye her enda. The Wallace Foundation har et prosjekt som heter Building Audiences for the Arts<\/a> som ser spennende ut. Dette prosjektet er rettet mot \u00abfine arts\u00bb som jo bruker andre strategier enn filmen, s\u00e6rlig ved at de kan bygge publikum over tid og til en institusjon. Samtidig er det jo nettopp det f.eks. Marvel (eller Disney da) har lyktes s\u00e5nn med i sine filmer. Wallace Foundation sin research er ogs\u00e5 basert p\u00e5 amerikanske forhold og vektlegger s\u00e6rlig den \u00f8konomiske situasjonen til amerikanske milleninials, og det er ikke s\u00e5 relevant for meg. Likevel kan det v\u00e6re strategier og metoder i forskningen som er spenende.<\/p>\n En tekst jeg snublet over nylig er Mats Ones\u2019 masteroppgave \u00c5 skape et Spotify for film og TV: en studie av pilotbrukerene til str\u00f8mmeportalen <\/a> som kan v\u00e6re interessant.<\/p>\n Selv om fokuset mitt vil v\u00e6re \u00abmainstream\u00bb film og distribusjon kan det v\u00e6re interessante perspektiver \u00e5 hente fra ulike typer alternativ distribusjon. Mye av dette regner jeg med \u00e5 finne i litteraturen som er nevnt tidligere her.<\/p>\n Med digitaliseringen av kinoene ser vi ihvertfall at grensene mellom mainstream-distribusjon og selv-distribusjon<\/strong> begynner \u00e5 bli flytende. Det tydeligste eksempelet her i Norge er Mer Film<\/a> som distribuerer sine egne filmer og med Hva vil folk si?<\/em><\/a>\u00a0fikk en regelrett hit. Den filmen er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 at festivaler<\/strong> kan v\u00e6re en viktig del av strategien.<\/p>\n Begrepet eventivisering<\/strong> kan virke litt rart \u00e5 legge p\u00e5 film, i hvert fall om kino-film, da jeg vil hevde kino alltid har v\u00e6rt event. Vi ser likevel tydelige tegn p\u00e5 at dette blir viktigere her ogs\u00e5, med 4DX og IMAX kinoer. S\u00e6rlig blir det interessant \u00e5 se hvordan Karpe Diems \u00abevent-film\u00bb Adj\u00f8 Montebello<\/em><\/a> skal (om den skal) leve videre i hjemmemarkedet etter \u00e5 ha blitt vist noen f\u00e5 dager p\u00e5 kino.<\/p>\n Kanskje kan ogs\u00e5 Julia Knight og Peter Thomas’\u00a0Reaching Audiences<\/span><\/span>: Distribution and Promotion of Alternative Moving Image \u00a0<\/span><\/span><\/a>v\u00e6re relevant her.<\/span><\/span><\/p>\n En del rent \u00f8konomiske begreper kommer ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re relevante. Det er \u00e5penbart mye snakk om verdikjeder<\/strong> n\u00e5r man skriver om distribusjon enten det er film eller egg. Angrepet p\u00e5 Long Tail som er nevnt over peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det er gjort studier av hva som er ideele \u00abinventrory\u00bb st\u00f8rrelser og det f\u00f8les som en relevant tr\u00e5d \u00e5 trekke litt i.<\/p>\n Ulike typer utredninger og politiske dokumenter vil ogs\u00e5 v\u00e6re med. B\u00e5de som kilde til empiri og i kraft av \u00e5 v\u00e6re styringsdokumenter.<\/p>\n BIs Center for Creative Industries<\/a> har de siste \u00e5rene produsert en rekke gode rapporter og den aller seneste g\u00e5r rett inn i mine problemstillinger<\/a>. NFI produserer ogs\u00e5 rapporter jevnt og trutt<\/a> som i ulik grad g\u00e5r inn i mine problemstillinger. Og ikke minst Kulturdepartementet med sine filmmeldinger<\/a>. I tillegg kan dette ogs\u00e5 ber\u00f8res i ulikt grad i europeiske filmmeldinger etc. – noe jeg pr i dag ikke har full oversikt over.<\/p>\n Det vil nok ogs\u00e5 bli relevant \u00e5 diskutere \u00abculutral\/media policy\u00bb i ulike former. Her forventer jeg \u00e5 finne en del i litteraturen som allerede er nevnt, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re relevant \u00e5 se etter litteratur som spesfikt handler om dette feltet.<\/p>\n\n\n
\n
Generell teori<\/h2>\n
Digitalisering (av filmdistribusjon)<\/h3>\n
\n
Cultural Industries\/Produksjonsstudier<\/h3>\n
\n
\n<\/em><\/li>\nPopul\u00e6rkultur og demokrati<\/h3>\n
Strategi og case<\/h3>\n
Applied teorier<\/h2>\n
Lange og korte haler<\/h3>\n
Audience building<\/h3>\n
Alternativ distribusjon<\/h3>\n
\u00d8konomiske begreper<\/h3>\n
\u00abPolicy\u00bb og utredninger<\/h2>\n