N\u00e5 har jeg v\u00e6rt ph.d. stipendiat i to uker. Deler av tiden har g\u00e5tt med til \u00e5 v\u00e6re syk – men noe av tiden har ogs\u00e5 g\u00e5tt med til et kurs i forskningsformidling p\u00e5 H\u00f8yskolen i Innlandet, avd. Lillehammer i regi av Yngve Nordkvelle og Jan Anders Disen.<\/p>\n
Det har v\u00e6rt l\u00e6rerikt av mange grunner. Ikke fordi jeg l\u00e6rte s\u00e5 mange nye triks, jeg har v\u00e6rt heldig nok til \u00e5 ha v\u00e6rt innom mange av disse formidlingsformene f\u00f8r, men det \u00e5 skulle pr\u00f8ve \u00e5 formulere eget prosjekt s\u00e5pass mange ganger og i ulike formater var veldig l\u00e6rerikt. Det var rett og slett en utrolig god oppstart for min del.<\/p>\n
Jeg hadde for eksempel hele tiden en ide om at jeg skulle lage en spesifik blog til \u00e5 f\u00f8lge dette prosjektet, og dette er alts\u00e5 f\u00f8rste post p\u00e5 denne. I l\u00f8pet av kurset produserte jeg en prosjektskisse, en digital fortelling og ble intervjuet.<\/p>\n
Til prosjektet ble vi bedt om \u00e5 ha med en 300 ords skisse av v\u00e5rt ph.d. prosjekt, som du kan lese her<\/a>. I denne skissen valgte jeg \u00e5 fokusere p\u00e5 en beskrivelse av det jeg oppfatter som problemet for norsk filmbransje pr i dag. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re ganske vanskelig \u00e5 jobbe videre med.<\/p>\n S\u00e5 n\u00e5r jeg kom til \u00e5 skulle lage en digital fortelling valgte jeg heller \u00e5 ta tak i et konsept som jeg liker \u00e5 bruke n\u00e5r jeg snakker om for eksempel tilgjengeligheten av norske filmer p\u00e5 str\u00f8mmetjenester. Poenget mitt er at tilgjengelighet er relativt, s\u00e5 det som er mest tilgjengelig gj\u00f8r at alt det andre oppleves som enda mindre tilgjengelig enn det ellers ville gjort. Eksemplene, og mesteparten av bildematerialet, i denne korte videoen er hentet fra et prosjekt jeg har g\u00e5ende om de norske videobutikkene. Det kan du (sporadisk) f\u00f8lge p\u00e5 twitter: @videodager<\/a>.<\/p>\nDigital fortelling<\/h5>\n